Ei gravid dame grudde sæ voldsomt til fødselen.
Det va ikkje sjølve babyen ho bekymra sæ for. Ho hadde lest bøker, sett videoer og pakka fødebagen tre ganga. Der låg både babylue, varme sokka, tørre kjeks og en halv kilo lakris som ho nekta å dele med nån.
Det va smertan.
Mannen hennes, som ellers va kjent for å få panikk av en flis i fingeren, prøvde å være støttende. Han hadde meldt sæ på pusteøvelse, øvd på å hente isbiter fra fryseren uten å spørre kor dem lå, og sa minst fem ganga om dagen at «vi klare det her sammen».
«Det e lett for dæ å si,» svarte ho. «Du ska ikkje presse ut en person på størrelse med en vannmelon.»
Da terminen nærma sæ, fortalte legen om en ny revolusjonerande teknologi på fødeavdelinga. Det stod en blank maskin i hjørnet med slanga, lys og en knapp som såg altfor viktig ut til at noen hadde lyst til å trykke på den.
«Vi kan faktisk overføre fødesmertan til barnets far,» sa legen rolig. «Bare i små doser, sjølsagt.»
Dama jubla så høyt at jordmora skvatt.
Mannen såg litt meir skeptisk ut. «Ka slags små doser snakke vi om?» spurte han, mens han tok et skritt bakover mot døra.
Da fødselen starta midt på natta, bestemte lægan sæ for å prøve forsiktig. Mannen satt klar i stolen med ei flaske saft, et ukeblad og det uttrykket folk får når dem innser at dem har sagt ja til nåkka uten å lese det med liten skrift.
«Vi begynne med 10 prosent,» sa legen.
Smertan blei overført.
Men faren satt bare avslappa i stolen.
«Kjenne du nåkka?» spurte jordmora.
«Næi,» sa han og bladde videre. «Det kjennes egentlig som da æ venta på dekkhotell i november.»
Så økte dæm til 20 prosent. Fortsatt ingenting.
30 prosent. 50 prosent. 80 prosent.
Mannen satt fortsatt heilt rolig og bladde i et ukeblad. Han rakk til og med å spørre om det fantes kaffe, for han syntes det va litt trekkfullt ved vinduet.
Til slutt sa legen: «Det her e utrolig. Vi prøve 100 prosent.»
Alle fødesmertan blei overført til faren.
Men han merka fremdeles absolutt ingenting.
Fødselen gikk strålende, babyen va frisk, og både mor og barn hadde det fint. Mannen fikk skryt for å være den roligste faren avdelinga noen gang hadde sett, men han nekta å ta æren.
Da den nybakte familien kom heim fra sykehuset, venta det ei stor overrasking.
Postbudet låg livlaus på trappa. 😄📬👶
