Det var en kjølig høstkveld i Bodø. Vinden bet i kinnene, og Per-Arvid – en hyggelig og veloppdragen kar som fremdeles var en ukysset jomfru – bestemte seg for å ta seg en øl på puben.

Vitsen inneholder en moderat dose bannskap og sensualitet. 😇

Han satt rolig ved bardisken da en pen blondine kom bort og lente seg inntil ham. Med et lurt smil spurte hun:
– Har du lyst til å bli med meg hjem i kveld?

Per-Arvid, høflig som alltid, svarte:
– Joda, det kan jeg vel.

De fulgte hverandre hjem, og da de kom inn i leiligheten, kastet kvinnen seg ned i sofaen. Per-Arvid, like korrekt som alltid, plasserte seg pent i en stol på den andre siden av bordet.

Etter en liten stund sa kvinnen med sukkersøt stemme:
– Du, Per-Arvid… jeg fryser litt på anklene.

Han reiste seg, gikk bort, la hånden på anklene hennes og nikket:
– Ja visst, du er kald!

Så hentet han et pledd og la det varsomt over anklene hennes.

Kvinnen ble litt overrasket, men ville gi ham en ny sjanse:
– Du, jeg fryser litt på knærne også.

Per-Arvid reiste seg igjen, kjente på knærne hennes og konstaterte:
– Svarten, du er kald ja!

Så dro han pleddet opp til knærne. Fornøyd med seg selv satte han seg tilbake i stolen.

Kvinnen var nå lettere desperat og prøvde en siste gang:
– Du, Per-Arvid… jeg fryser litt på lårene også.

Hun spredte beina lett, i håp om at han endelig skulle forstå hintet. Per-Arvid gikk bort, la hånden mellom lårene hennes og sa oppriktig:
– Steike, du er nu faen litt av ei frysepinn!

Så dro han pleddet godt opp under armene hennes og la det til rette:
– Sånn, nu skal det bli godt og varmt etter hvert.

Da hadde kvinnen fått nok. Hun reiste seg irritert, dro opp kjolen, stilte seg bredbeint foran ham og ropte:
– SER DU DET HULLET DER?!

Per-Arvid bøyde seg frem, kikket nøye og svarte forfjamset:
– Nei ka i svarte hælvette… er det DER det trekker fra?!