Kasper hadde forelsket seg hodestups i ei jente som bodde på internatskolen i utkanten av bygda. Reglene der var strenge – besøk var kun tillatt på lørdager, og tilsynet var beryktet for å være nådeløst.
Men Karsten var utålmodig. Én uke mellom hver gang han fikk sett henne var altfor lenge.
Så en mørk og kald tirsdagskveld tok han mot til seg og dro opp dit, helt utenom reglementet. Han pustet dypt inn da han sto foran den gamle steinbygningen. Et lys brant i gangen innenfor glassdøra, og det luktet fuktig løv i hagen.
Han strøk håret bakover, rette på skjorta og ringte på.
En evighet senere åpnet døra med et knirk. En eldre kvinne sto i åpningen, halvt skjult av dørkarmen, med et skeptisk og ulastelig strengt blikk.
Karsten svelget, men forsøkte å smile:
– God kveld! Eh… unnskyld at jeg forstyrrer så sent. Jeg… jeg må besøke hun som bor på 2A. Det er viktig. Jeg har en stor overraskelse til henne.
Hun sa ingenting først. Bare studerte ham. Han følte svetten samle seg i nakken.
Han la til – litt mer overbevist, men nervøst:
– Du skjønner, jeg er broren hennes.
Stillheten varte i flere hjerteslag. Så trakk kvinnen pusten, lente seg mot ham og smilte ikke det minste.
– Ja, det kan jeg tenke meg blir en overraskelse for henne, sa hun. – Og tenk for en overraskelse det er for meg. Jeg er nemlig moren hennes.
Synes du denne var god? Les flere vitser i Norges morsomste Facebook-gruppe!
