Eiere av kjæledyr tenker på kattene sine som medlemmer av familien.
Denne dype kjærligheten og tilhørigheten er til og med anerkjent av media og gjenspeiles i forbrukertrender.
Men til tross for den allment aksepterte ideen om at katter er som familie, er åpen sørging over tapet av en kjær katt som følgesvenn fortsatt litt tabu.
Ikke bare er katters død ødeleggende for mange, det gjør like vondt å miste et menneske man holder kjært.
«Selv ikke mengder av tid vil viske ut minnet av en god katt», sa den britiske forfatteren Lee Kynaston når hun sammenlignet sine dypt personlige erfaringer med å miste sin far og sin 15 år gamle katt ‘Dave’ når han skrev om sorg for The Telegraph. Kynastons far døde av kreft i 1997, en smerte som han beskriver som ‘intens’.
Nesten 20 år senere, følte Kynaston seg som “et vrak av skyldfølelse” når han skjønte at dybden i sorgen over katten Dave var like overveldende, om ikke mer, som da han mistet sin far. Han holdt sine følelser innestengt, redd for at han ville bli kalt “hjerteløs, respektløs, eller bare klin sprø.”
Men da han endelig bestemte seg for å utforske fenomenet og snakke med andre om sine erfaringer, fant han ut at han ikke var alene.
«Hvordan kan du sammenligne døden av et kjæledyr – bare et dyr – til døden av et menneske du holder kjært? Vel, det er ganske enkelt, siden dyret holdes kjært det også”, sa Lee Kynaston.
Forskning viser at dødsfallet til en kjær familiehund er sammenlignbart på nesten alle måter til tapet av en slektning eller partner. Likevel, til tross for forseggjorte begravelser, religiøse seremonier, og de utallige minnene vi bruker til å hjelpe oss med å håndtere menneskelig død, er det få aksepterte ritualer for våre kjæledyr.
Joda, kan du holde en begravelse for katten din, og de med støttende venner kan få deltakelse, men det er alltid en risiko for å bli stemplet som “rar, dramatisk, hysterisk osv.” Tross alt, det var jo “bare en katt.”
Ved døden av et menneskelig familiemedlem eller en partner kommer blomster og sympati i massevis fra menneskene i våre liv. Vi oppfordres til å snakke om de døde, dele våre minner, og i sterk kontrast til kjæledyrsdødsfall, “ta så mye tid vi trenger.” Selv om en katt kan ha vært ved vår side halve livet vårt eller mer – Forventes det at vi går tilbake til hverdagstralten nesten med en gang.
Våre katter er våre beste venner gjennom alle oppturer og nedturer i livet. De er varme, trøstende kilder til kjærlighet når vi trenger det mest, og de får oss til å le på våre vanskeligste dager. Bare tilstedeværelsen av en katt er bevist å senke blodtrykket.
Hvordan kan vi ikke føle på det som om en del av vår sjel har blitt revet bort når en konstant kilde til stabilitet og betingelsesløs kjærlighet plutselig blir borte?
Det er på tide at vi sletter stigmaet og innser at vår sorg er nettopp det den er – vår. En som føler seg knust over tapet av en skapning som viet sitt eget liv til oss er aldri skammelig, dramatisk eller galt.
Har du blitt møtt med manglende misforståelse i møtet med tapet av en katt? DEL saken på Facebook og fortell!
Lik Dagensnytt på Facebook: