Gamle Gudrun hadde lagt merke til at hunden hennes, en sta og litt tunghørt schnauzer, hadde begynt å reagere dårligere og dårligere når hun ropte på ham. Til slutt tok hun turen til dyrlegen for å sjekke hva som var galt.

Dyrlegen undersøkte hunden nøye, kikket i ørene og sa med et smil:
– Det er ikke hørselen det er noe galt med. Det er rett og slett så mye hår i ørene at han nesten ikke får med seg lydene.

Gudrun nikket, og dyrlegen fjernet hårveksten der og da. Etterpå skrev han ut en resept på et hårfjerningsmiddel og ga henne beskjed:
– Bruk dette én gang i måneden for å holde ørene frie.

Gudrun gikk innom Karstens apotek for å hente medisinen. Karsten pakket frem flasken og så på henne med et alvorlig blikk:
– Hvis du skal bruke det under armene, bør du unngå deodorant i noen dager etterpå.

– Jeg skal ikke bruke det under armene, svarte Gudrun tørt.

– Da er det kanskje til leggene? fortsatte Karsten. – I så fall bør du ikke bruke barberhøvel der på et par uker.

Gudrun sukket og svarte litt irritert:
– Jeg skal ikke bruke det på leggene heller. Om du absolutt skal vite det, så er det til schnauzeren min.

Da lente Karsten seg over disken, så seg til siden som om han skulle dele en hemmelighet, og sa:
– I så fall, Gudrun, bør du ikke sykle på en ukes tid.