Ei eldre dame, frøken Hansen, var innkalt som vitne i retten i ei lita bygd der alle kjenner alle.

Aktor spurte:

– Frøken Hansen, kjenner du meg?

– Gjett om jeg gjør, hr. Pettersen.
– Jeg har kjent deg siden du var en liten snørrunge.
– Og ærlig talt: Du har vært en stor skuffelse for meg.
– Du er utro mot kona di, du baktaler og manipulerer folk.
– Du tror du er storkar, bare fordi du ikke har vett nok til å forstå at du bare er en billig kontorrotte.
– Ja, jeg kjenner DEG.

Aktor ble lamslått, men spurte videre:

– Frøken Hansen… kjenner du forsvareren?

– Å ja, din jåssbaill.
– Han har jeg også kjent siden han var liten.
– Han er fordomsfull og en fordrukken latsabb.
– Han har aldri hatt et normalt forhold til noen.
– Advokatvirksomheten hans er en tragedie.
– Og han er utro – står i med tre forskjellige damer, blant annet din egen kone!

– Ja, jeg kjenner HAN.

Dommeren lente seg frem og sa:

– Hvis noen av dere spør om hun kjenner MEG…
– Så sender jeg dere rett i kasjotten.