Det var en klar høstmorgen da en hytteeier stanset foran fjernsynet med kaffekoppen i hånden. På skjermen sto en smilende mann i rutete skjorte og holdt opp en helt ny motorsag som om han hadde funnet løsningen på alle verdens vedproblemer.
Reklamen lovet at sagen kunne felle opptil hundre trær på én dag. Hytteeieren lente seg frem i sofaen. Vedskjulet hans var bare halvfullt, vinteren nærmet seg, og akkurat den dagen føltes hundre trær som et ganske fristende mål.
«Den der skal gjøre jobben på et blunk», sa han til seg selv. Før lunsj var han i byggevarebutikken, og før ettermiddagskaffen var ferdig hadde han pakket ut sagen hjemme ved hytta.
Neste morgen tok han på seg arbeidsklær, fylte termosen og marsjerte målbevisst mot skogkanten. Han hadde ingen planer om å gi opp før han hadde vist reklamen at den hadde rett. Hele dagen jobbet han iherdig mellom grantrær, stubber og kvister.
Da solen begynte å gå ned, telte han resultatet. Sytti trær. Ikke nitti. Ikke hundre. Bare sytti.
Han ble så irritert at han nesten glemte å ta med seg termosen inn. Neste dag la han motorsagen i bagasjerommet og kjørte rett tilbake til byggevarebutikken.
«Denne saken er ikke slik reklamen lovet», sa han bestemt da han la den på disken. «Jeg jobbet fra morgen til kveld, og jeg klarte bare sytti trær.»
Ekspeditøren så på sagen, så på kunden og deretter på manualen som fortsatt lå urørt i esken. «La meg bare se på den», sa hun rolig.
Hun satte sagen forsiktig på gulvet, holdt den stødig og dro bestemt i startsnoren.
BRRRRRAAAAAAAP!
Motoren våknet med et kraftig brøl som fikk både en kunde ved malingshylla og en katt utenfor døren til å skvette til.
Hytteeieren tok et langt steg bakover, sperret opp øynene og stirret på sagen.
«Jøss … skal den lage lyd også?»
