En eldre mann satt ved kjøkkenbordet og så irritert ut. Han hadde hørt den samme klagingen fra kona si hele formiddagen – om rotet i gangen, om kaffekoppen som sto feil vei, og om at han hadde skrudd termostaten én grad for lavt. Han sukket tungt, tok opp telefonen, og ringte sønnen sin.
– Du, hør her, sa han bestemt. – Din mor og jeg… vi skal skilles. Jeg orker henne ikke mer! Det er slutt. Og det er ingenting å diskutere. Jeg vil ikke engang snakke mer om det. Du kan ringe søsteren din og fortelle det.
Sønnen ble helt stum.
– Hva?! Hva er det du sier, pappa? Etter femti år?
– Jeg har bestemt meg, svarte faren tørt. – Ferdig snakka.
Sønnen kastet fra seg telefonen, gikk rastløst rundt i stua og ropte til kona:
– Foreldrene mine skal skilles!
Hun sperret opp øynene.
– Nei, det går ikke an! Ring søsteren din, NÅ!
Sekunder senere var søsteren på tråden, og hun fikk høre det samme. Hun ropte høyt i telefonen:
– Han har klikka! Jeg ringer han med én gang!
Hun slo nummeret, og faren svarte rolig:
– Ja?
– Pappa, nå hører du på meg! Du og mamma skal ikke skilles! Ikke noe tull nå! Jeg har snakket med broren min, og vi kommer begge to i morgen tidlig – med hele familiene våre. Vi dropper alt vi hadde planlagt, og så snakker vi sammen som en familie, hører du?!
– Jaja, sa faren lavt. – Gjør som dere vil.
Hun la på i ren frustrasjon.
Den gamle mannen så bort på kona si, som satt med strikketøyet og et lite glis i munnviken. Han lente seg tilbake, smilte fornøyd og sa:
– Vel, da var det i orden. De kommer alle sammen til jul i år – og for en gangs skyld betaler de selv for flybilletten.
