En mann var ute og spilte golf en solfylt søndag. Han koste seg, men som vanlig hadde han et lite problem – han mistet stadig tellingen på hullene.

Etter noen slag stanset han opp, så seg rundt og fikk øye på en dame som gikk foran ham på banen. Han bestemte seg for å spørre:
– Unnskyld, kan du hjelpe meg? Jeg vet ikke helt hvilket hull jeg er på.

Damen smilte vennlig og svarte:
– Du er ett hull bak meg. Jeg er på sjuende, så du er på sjette.

Han takket og trasket fornøyd videre.

Noen hull senere – etter et par gode slag og et par mindre gode – oppdaget han at han nok en gang hadde mistet tellingen. Litt flau over å måtte spørre igjen, gikk han bort til den samme damen.
– Beklager at jeg forstyrrer deg igjen, men jeg har rotet bort tellingen. Vet du hvilket hull jeg er på?

Hun lo litt og svarte:
– Ingen problem. Du er fortsatt ett hull bak meg. Jeg er på fjortende, så du er på trettende.

Han takket igjen og fullførte runden.

Da runden var over, fikk han øye på damen i klubbhuset. Han gikk bort og sa:
– Tusen takk for hjelpen ute på banen. Kan jeg få spandere en drink på deg som takk?

Hun nikket og takket ja. Mens de satt og småpratet, spurte han:
– Så, hva driver du med når du ikke spiller golf?

– Jeg er selger, svarte hun.

– Tuller du? Det er jeg også! Hva selger du?

Hun nølte litt, rødmet og sa:
– Det er litt flaut å si.

– Kom igjen, jeg lover å ikke le, sa han.

Hun så på ham, pustet dypt og sa:
– Jeg selger tamponger.

Mannen brøt ut i ukontrollert latter, lente seg bakover i stolen og lo så tårene trillet.

– Du lovte å ikke le! protesterte hun.

– Jeg vet, jeg vet… Men jeg kan ikke noe for det – jeg selger toalettpapir, så jeg er fortsatt ett hull bak deg!