Dette er kanskje en av de meste hjertevarmende historiene jeg har lest. Om den er sann eller ikke vites ikke, men den vi synes budskapet er så fint, at vi deler den uansett.
Et ordtak sier at «av barn og fulle folk får man høre sannheten» – og det synes jeg passer bra til denne historien. Ordene fra seksåringen treffer oss midt i hjertet.
«Jeg jobber som dyrlege, og i dag fikk jeg den 10 år gamle hunden Belker inn til undersøkelse. Eieren av hunden, Ron, kona Lisa og deres seks år gamle sønn Shane var alle veldig knyttet til hunden, og håpte på et mirakel.
Jeg undersøkte Belker, og fant dessverre ut at han holdt på å dø av kreft. Jeg fortalte familien at det ikke var noe vi kunne gjøre, og jeg tilbø dem å avlive hunden hjemme, fordi han hadde sterke smerter.
Da vi forberedte prosedyren, fortalte Ron og Lisa at sønnen burde være med.
Dagen etter fikk jeg en klump i halsen når familien samlet seg rundt Belker. Det gjør jeg som regel når jeg må avlive noen. Shane virket så rolig, mens han satt og klappet hunden sin for siste gang. Jeg lurte på om han virkelig forstod hva som skulle skje. Noen minutter senere, sovnet Belker stille inn.
Den lille gutten så ut til å akseptere Belkers død uten problemer. Vi satt sammen lenge etter han hadde sovnet inn, og spurte om hvorfor det var slik at dyr lever så mye kortere enn mennesker.
Shane som hadde sittet stille og lyttet, tok plutselig til ordet, og sa; «Jeg vet hvorfor».
Vi snudde oss mot ham, og det han sa, traff meg midt i hjertet. Jeg har aldri før hørt en så beroligende forklaring.
Han sa; «Mennesker blir født så de kan lære å leve et godt liv – hvordan man elsker alle hele tiden, og er vennlige, ikke sant?»
Før han fortsatte,
«Men hunder vet jo allerede hvordan man gjør det, så de trenger ikke være her på jorda så lenge.»
Ble du også rørt av historien? Del den videre med dine venner på Facebook!
