Det var en av disse sjeldne, solfylte ettermiddagene der hele nabolaget virket å bade i et gyllent lys. Fuglene kvitret muntert i trærne, og en mild bris bar med seg duften av nyklippet gress. En pent antrukket mann i trettiårene var ute på sin faste ettermiddagstur. Han hadde alltid satt pris på roen i dette strøket, og i dag var intet unntak.
Idet han passerte et sjarmerende, eldre trehus, stoppet han opp. På den slitte tretrappen utenfor inngangsdøren satt det en kvinne som så ut til å ha levd et langt og innholdsrikt liv. Huden hennes var preget av dype rynker, håret var pistrete og grått, og hun satt litt fremoverlent med albuene hvilende på knærne. Men det som virkelig fanget mannens oppmerksomhet, var det brede, fredfulle smilet hun hadde om munnen. Hun så ut til å være i total harmoni med verden rundt seg.
Mannen, som selv ofte følte seg stresset av hverdagens mas og kjas, ble dypt fascinert. Han tenkte at denne kvinnen måtte sitte på en enorm livsvisdom. Han gikk forsiktig bort til gjerdet, kremtet lett og smilte vennlig til henne.
— Æ kunne ikkje unngå å legge merke til kor lykkelig du ser ut, sa han med ektefølt beundring i stemmen. — Ka e hemmeligheta bak et langt og lykkelig liv?
Den rynkete kvinnen snudde sakte på hodet, møtte blikket hans og nikket langsomt og fornøyd. Hun tok et dypt drag av luften før hun svarte med en rusten, hes stemme.
— Æ røyk seksti sigaretta om dagen.
Mannen sperret øynene opp. Dette var ikke akkurat det helserådet han hadde forventet fra en person i hennes alder.
— Jøss… utbrøt han, litt satt ut.
Kvinnen fortsatte, like rolig og smilende:
— Og før æ legg mæ, røyk æ en feit rev.
Mannen kjente at han mistet munn og mæle et øyeblikk. Han lente seg litt nærmere, nesten for å forsikre seg om at han hørte riktig.
— Jaså? stotret han frem.
Hun lente seg tilbake på trappetrinnet og fortsatte opplistingen av sine daglige vaner med største selvfølgelighet.
— Bortsett fra det drikk æ ei heil flaske vodka kvar dag, et bare junkfood, og i helgan stapp æ i mæ pilla.
Nå var mannen helt målløs. Han stirret på henne, ute av stand til å skjule sjokket. Alt han hadde lært om kosthold, mosjon og sunn livsstil ble kastet ut av vinduet.
— Herregud… hvisket han, mer til seg selv enn til henne.
Kvinnen var imidlertid ikke ferdig.
— Og fysisk aktivitet holde æ mæ langt unna. Har ikkje trent en dag i mitt liv.
Mannen ristet vantro på hodet. Han klarte rett og slett ikke å fatte det han nettopp hadde hørt. At et menneske kunne leve et slikt liv og likevel se ut til å ha oppnådd en så høy alder, stred mot all fornuft.
— Det e jo heilt utrolig at du leve i den alderen med en sånn livsstil! sa han til slutt, fremdeles fylt av ærefrykt.
— Takk for det, sa dama og ga ham et blunk.
Mannen klarte ikke å dy seg. Han måtte bare vite det.
— Kor gammel e du egentlig?
Dama smilte bredt, viste frem en tannrekke som hadde sett bedre dager, og svarte:
— 24.
