Den 3 år gamle gutten Riley har autisme. Han snakker ikke, og får ofte anfall dersom han får for mange sanseinntrykk på en gang.
Heldigvis for Riley, har han en sterk mor, som beskytter ham som en løvinne som forsvarer sine barn.
I tillegg til lange blikk fra voksne, opplever moren og sønnen noe enda verre; foreldrene til de andre barna holder ungene sine vekk fra ham. Moren merker også at venner og familie trekker seg unna fordi gutten er «annerledes».
Det vil hun gjøre noe med. Hun har derfor opprettet Facebooksiden «My Boy Blue», hvor hun forteller om hvordan det er å leve med autisme.
«Hvert år legger vi planer for det neste. I år har jeg gjort det til min oppgave å lære og informere folk om autisme. Det eneste jeg ønsker, er å få de som forhåndsdømmer, til å forstå seg på denne sykdommen. Når man får vite at man skal bli mor, drømmer man om å holde barnet inntil seg for første gang, og generelt om hvert eneste øyeblikk med den kommende babyen. Man drømmer om de første ordene og de første skrittene. Alle disse tingene er vanlige. Vel, i mitt hjem, er ting langt fra normalt. Ingen første ord, og mange tårer. Men det er ikke et resultat av at Riley er lat. Han er ikke sta, og han er absolutt ikke uhøffelig.»
«Gutten min er akkurat som barnet ditt. Han liker å danse og kose, han gråter når han faller og slår seg, og han elsker Mikke Mus. Men han er litt annerledes. De små tingene vi tar for gitt i våre liv, er ting som gjør livet hans vanskelig. Forskjellige lys, lyder og lukter, kan føre til overstimulering, som blir for mye for min lille gutt. ‘Normale’ ting, som å gå på butikken, leke på lekeplassen eller besøke frisøren, kan være uutholdelig.»
«Til alle mennesker som stirrer på ham fordi han nynner for seg selv – la han nynne. I tankene hans synger han den fineste sang iv erden. Til alle mødre som trekker barna sine vekk fra ham – dere lager fremtidens mobbere. Barn bryr seg ikke om andre er annerledes, hvis du bare lar de leke sammen. Til kvinnen som kalte ham slem på supermarkedet – bare prøv å sette deg selv i hans posisjon; en overstimulering av farger og lyder. Du hadde nok grått du også, hvis du ikke klarte å uttrykke deg når alt blir for mye.
Til alle som har forsvunnet fra omgangskretsen min den siste tiden – jeg forandrer ikke på sønnen min for noe som helst i verden, og hvis dere ikke kan forstå ham og hvordan han fungerer, så fortjener dere ikke å være en del av livet hans.»
«Barn med autisme er de modigste og mest fantastiske små menneskene denne verdenen har å by på. De må kjempe mot vanskeligheter som ingen er klare for, og jeg vedder på at ingen voksne ville klare å overvinne så mye som halvparten av det de gjør. Bare fordi vi ikke kan se problemene deres på utsiden, betyr ikke det at de bare er slemme og uskikkelige.»
«Det eneste jeg ber deg om, er å tenke deg om før du dømmer noen. Lev én dag i skoene til denne gutten, og du vil forstå hva det vil si å være en ekte superhelt!»
Det må være grusomt å se barnet sitt bli utstøtt, få lange blikk og bli behandlet annerledes. Forhåpentligvis vil morens tekst nå mange på Facebook, slik at flere kanskje skjønner at det ikke er lett å leve med autisme. Alle bør bli behandlet likt!
DEL gjerne teksten til moren videre om du er enig!
