På grunn av det rare hodet, rømte foreldrene fra sin baby – 4 år senere banker det på døren til barnehjemmet!


Den Ukrainske gutten heter Dima Kalekin og har ingen minner av sine biologiske foreldre. Han fikk diagnosen hydrocephalus, eller som det heter på godt norsk – vannhode. Da foreldrene så ham for første gang, tok de et hjerteløst farvel med den lille gutten.

De forlot sykehuset uten sitt nyfødte barn – og viste seg aldri igjen.

Dima måtte startet livet sitt på et barnehjem for funksjonshemmede i Krematorsk i Øst-Ukraina. De ansatte på barnehjemmet begynte å miste håpet for at den lille gutten skulle utvikle seg normalt.

Foto: FB / Andrea Rossi


De var overrasket over at han i det hele tatt kunne snakke – og at han hadde overlevd så lenge. 4 år senere kunne Dima fortsatt ikke gå eller spise med bestikk.

Krigen i Øst-Ukraina brøt ut i starten av 2014, og Dima havnet plutselig i en helt annen type fare.

Sammen med tusenvis av sivile og andre foreldreløse barn, ble de tvunget til å lete etter trygge steder å gjemme seg i byen Krematorsk. Barnehjemmet var midt i områdene russerne og ukrainerne kranglet om – men ingen av partene ønsket å ta noe særlig ansvar for evakueringen av det.

Barn og ansatte måtte flykte fra sted til sted – uten mat, vann eller medisiner. Til slutt ble det oppdaget hvor nære døden noen av barna faktisk var og de ble derfor tatt hånd om av ukrainske myndigheter.

Barna endte til slutt opp på et sykehus i byen Kharkiv, Ukrainas nest største by. Når en lege først fikk fikk se Dima, greide han ikke å holde tårene tilbake. Flukten så ut til å ha krevd alt den lille gutten hadde å gi av innsats.

Han trodde ikke Dima kunne overleve i det krigsherjede landet og sykehuspersonalet var så desperate at de tok kontakt med en prest til Dima.



Men lykken skulle vise seg å snu for Dima og de andre barna, de kom seg på et nytt barnehjem.

Et par uker senere, fikk de besøk av et par. Ernest og Ruth Chaves kom fra Vermont i USA, og var interessert i å adoptere. De hadde hørt om hvordan krigen påvirket landet, og ønsket å hjelpe til ved å adoptere et barn fra denne regionen. Da de fikk øye på Dima, var det ingen tvil i deres hjerter.

Når Dima fikk høre stemmene deres, skulle livet hans forandres igjen – men denne gangen til det bedre.

De adopterte ham.

Ernest og Ruth hadde adoptert syv barn tidligere, så Dima slapp å være alene. To måneder etter at de først møttes ble Dima med sine nye foreldre til USA.




For å matche sitt nye liv i USA fikk Dima det nye navnet sitt, Zebadiah Chaves. Med en gang gjorde han raske fremskritt i utviklingen, og bare dager etter å ha flyttet inn fikk han til å spise med en skje.

Ett år senere var gutten god som ny. Nå kunne han både snakke og gå. Legene mente at guttens hjerne ikke hadde tatt store skader av sykdommen. De mente også at han fra nå av ville utvikle seg og vokse som et normalt barn.

En historie om en fantastisk gutt og en fantastisk redning! I videoen nedenfor kan du se Zeb lære seg å gå.

DEL gjerne denne historien med dine Facebook-venner!

for Ruth

Posted by Ernest Chaves on 13. mai 2016


HUSK!
Lik Dagensnytt på Facebook:

Vis kommentarer ()
-->