Suzie Skougard var sammen med sin datter Carly, som har Downs syndrom, på shopping på supermarkedet, da en rekke hendelser hvor fremmede oppførte seg uhøffelig dukket opp som perler på en snor – men heldigvis klarte en herlig dame i kassen å gjøre handleturen til en hyggelig opplevelse.
Suzie har nå skrevet et innlegg på Facebook om sin hendelse;
«Det startet med at en fremmed kvinne på supermarkedet skjelte meg ut for ikke å ha tatt på Carly sko, og fordi det var veldig kaldt ute. Men faktum var at Carly nettopp hadde sparket av seg skoene selv. Deretter kom det en butikkassistent som var alt annet enn interessert i hjelpe meg å finne det jeg lette etter. Og til slutt presset en utålmodig person seg forbi oss og skumpet borti oss med handlekurven fordi vi gikk bak en eldre herremann som gikk veldig sakte,» skriver Suzie Skougard på Facebook.
Lille Carly begynte også å bli opprørt fordi hun hadde vært våken lenge og ikke fått melken sin.
Men Suzie Skougard karret seg gjennom handleturen, og etter en stund kom hun til kassen. Det var en forferdelig shoppingtur som utviklet seg til det bedre når Suzie møtte sin favorittkasserer som i likhet med datteren Carly hadde Downs syndrom.
«Denne kvinnen jobber på det lokale supermarkedet, og jeg velger alltid hennes kasse. Da jeg var gravid valgte jeg henne, selv om køen var veldig lang. Jeg brukte de få minuttene jeg hadde på å snakke med henne, ettersom jeg visste at barnet jeg bar selv hadde Downs syndrom. Jeg ville vite hvordan Down syndrom ville bli for den lille jenta mi når hun ble eldre. Hvordan blir livet? Ville hun bli som denne kvinnen?», skriver Suzie Skougard før hun fortsetter;
Så da vi skulle forlate supermarkedet i dag, sa kassadamen følgende;
«Jeg har Down syndrom som henne, og jeg har et stort hjerte.»
«Du har helt sikkert et stort hjerte!» svarte jeg.
«Kan hun litt tegnspråk?», spurte kassereren og pekte på Carly, «Kan hun ingen tegn?!»
«Da jeg var baby, jeg gjorde det her … (hun viste tegnet for «mer»), og dette … Hun viste tegnet for handle.»
«Ja, nettopp!»
«Jeg vet også om noen andre tegn jeg kan lære henne!», før kassereren viste tegnet for «Jeg elsker deg».
Kassereren var svært hyggelig og gjorde både Suzie og Carly glade med sin enkle tilnærming og tegnspråkgester. Suzie avslutter sitt Facebook-innlegg med et fint budskap:
«Mange der ute føler at personer med Downs syndrom ikke bidrar med noe verdifullt i samfunnet vårt, men blant alle disse ubehagelige menneskene i dag at det var henne som gjorde vår dag litt lysere. Og ved bare å være seg selv, hun ga oss en fantastisk gave. Et smil.»
En liten hyggelig gest kan gå en lang vei, uansett hvor liten. Hva vi gjør i dagliglivet har mye å si for noen, selv om det har lite å si for mange.
Del gjerne denne solskinnshistorien med dine venner på Facebook!
