Seks forskjellige typer angst – og slik du håndterer dem best mulig.


Frykt, redsel og angst er helt normale reaksjoner på ytre og indre hendelser som oppleves som truende eller farlige.

Ved siden av den mentale angstopplevelsen fører slike hendelser til stressreaksjoner med kroppslige symptomer som blant annet hjertebank, svetting, varme eller kuldefølelse.

Sykelig angst er preget av at angsten utløses lettere enn vanlig, og det kan ofte virke som at angsten er overdreven og urimelig i følge NHI.

Her er seks typer angst og hva du kan gjøre med det.


Generell angst (Generalisert angstlidelse, GAD)
Det er en såkalt «frittflytende angst». Angsten kan også innbefatte katastrofetanker om at pasienten eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke. Uten behandling har generalisert angstlidelse vanligvis et kronisk forløp. Pasienter med andre mentale plager, søker oftere hjelp, men har mindra sjanser til å bli friske.

Hva kan du gjøre?
Kognitiv terapi har vist seg å være mer effektiv enn annen psykoterapi. Avslapningsøvelser og fysisk aktivitet kan også anbefales. Psykomotorisk fysioterapi er nyttig for mange.

Panikkangst (Panikklidelse)
Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Anfallene kan opptre fra mange ganger om dagen til bare noen få anfall per år. Under anfallet er du redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv. Anfallene går over på få minutter, noe som er svært uvanlig hvis det man frykter hadde vært reellt.

Hva kan du gjøre?
Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingsformen. Den har som mål å endre på de feilaktige forestillingene som er underliggende ved panikklidelse. Kognitiv terapi er den eneste behandlingsformen med dokumentert vedvarende effekt.

Spesifikke fobier
Ved fobisk angst opplever man en sterk redsel knyttet til for eksempel bestemte situasjoner, spesielle gjenstander, eller dersom man må utføre en spesiell aktivitet. Dyr som edderkopper og fugler er ofte fokus for folk med fobi, men pasienter med forbi kan også være redde for:

Dyr (zoofobi) edderkopp, slanger, mus, hunder
Naturlige miljø – Høyder (akrofobi) eller vann (hydrofobi)
Plasser/steder – Fly (aviofobi), trange rom (klaustrofobi)
Blodinjeksjoner – Skader, sprøyter, blodprøve, etc
Øvrige – eksempelvis brekninger, sette noe i halsen, sykdom eller tannlegefrykt.

Pixabay

Hva kan du gjøre?
Eksponeringsterapi er den mest effektive behandlingsformen ved fobier. Hensikten med denne terapien er å få pasienten til å gå inn i de fobiske situasjonene og gradvis overbevise seg selv om at det ikke er så ille som man hadde trodd, og at det faktisk er mulig å slappe av i situasjonen.



Sosial angst
Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du møter andre mennesker. Andre betegnelser på sosial angst er sosial fobi og sosial angstforstyrrelse.

Pixabay

Hva kan du gjøre?
Søk hjelp. Kognitiv samtaleterapi og medisiner er gode alternativ. Målet med behandlingen er å lære å mestre de angstfylte sosiale situasjonene og bli mer komfortabel i sosiale sammenhenger.

Tvangstanker
Tvangslidelser er karakterisert ved tvangstanker og tvangshandlinger. Det er en forholdsvis hyppig tilstand som ikke er så enkel å behandle. Med tvangstanker, obsesjoner, og gjentatte tanker kommer tvangshandlinger som overdreven vasking og rens, samt handlinger som ikke har noe for seg, som å måtte gjøre alt tre ganger for at det skal føles rett.

Pixabay

Hva kan du gjøre?
Mennesker med tvangslidelser venter lenge med å søke hjelp – i gjennomsnitt 17 år! Tvangslidelser kan behandles både ved hjelp av medikamenter og samtalebehandling, men 40% opplever ikke å bli friskere av det.

Post-traumatisk stresslidelse (PTSD)
Dette er en reaksjon på et alvorlig eller langvarig psykisk traume eller hendelse. Reaksjonen innebærer ofte gjenopplevelse av hendelsen, unngåelse av steder eller situasjoner som forbindes med hendelsen. Dette kan være ulykker, krig, katastrofer og overgrep.




Hva kan du gjøre?
Alle som utvikler denne tilstanden, det vil si som får langvarige problemer med gjenopplevelser av traumet, unnvikelsesatferd og uro. Her har alle nytte av samtaleterapi, enten de er krigsveteraner, overgrepsofre eller kriminelle med vond fortid og de som plages av skumle hendelser. Samtalen tar utgangspunkt i selve traumet, og de opplevelsene personen da hadde.

Plager som hemmer livet ditt og ødelegger tilværelsen for deg og dine nærmeste betyr at du trenger profesjonell hjelp. Snakk med fastlegen om det!

DEL gjerne denne saken på Facebook slik at venenne dine får den med seg!


HUSK!
Lik Dagensnytt på Facebook:

Vis kommentarer ()
-->