Allison Kimmey var besatt av å ha den perfekte kroppen når hun gikk på videregående.
– Jeg begynte å utvikle en spiseforstyrrelse, og var besatt av å trene, skrev hun på Instagram.
– I løpet av de neste 10 årene gikk vekten min opp og ned som en jojo, og jeg forsøkte stadig å manøvrere meg ut av de ødeleggende tankene og den destruktive atferden.
Hun ville dele tankene og perspektivene sine og startet derfor en Instagram konto for et år siden.
– Jeg kjempet så lenge for å passe inn og føle kjærlighet. Først når jeg nådde 30-årene forsto jeg at jeg er perfekt som jeg er, jeg hadde bare ikke tillatt meg å føle det slik, skrev Allison.
Hun skrev en dag at datteren hennes sa til broren sin at «mamma er feit».
Her er hvordan hun gjengir hendelsen:
Jeg ba henne komme bort til meg for en prat.
Meg: «Hva sa du om meg?»
Datteren min: «Jeg sa du var feit, mamma, jeg beklager»
Meg: «La oss snakke om det. Sannheten er, jeg er ikke feit. Ingen er feite. Det er ikke noe du kan være. Men jeg har FETT. Vi alle har fett. Det beskytter musklene og beina våre og hjelper kroppene våre til å gi oss energi. Har du fett?»
Datteren min: «Ja! Jeg har noe her på magen min»
Meg: «Det stemmer! Slik har jeg også, det samme med din bror!»
Hennes bror: «Jeg har ikke noe fett, jeg er den tynneste her, jeg har bare muskler»
Meg: «Faktisk har alle, hver eneste person i verden, fett. Men hver av oss har forskjellige mengder av det.»
Hennes bror: «Flott! Jeg har noe til å beskytte mine store muskler! Men du har mer enn meg.»
Meg: «Ja, det er sant. Noen mennesker har mye, og andre har ikke veldig mye. Men det betyr ikke at en person er bedre enn den andre, forstår dere begge det?»
Begge: «Ja, mamma»
Meg: «Så kan dere gjenta det jeg sa?»
Begge: «Ja! Vi burde ikke si at noen er feite, fordi du kan ikke være feit, men alle har fett og det er greit å ha forskjellig mengde fett»
Meg: «Akkurat!»
Begge: «Kan vi gå tilbake til bassenget nå?»
Meg: «Nei.»
– Hvert gang disse emnene kommer opp, må jeg velge hvordan jeg skal håndtere dem. Feit er ikke et dårlig ord i huset vårt. Hvis jeg straffer barna mine for å si det, så viser jeg at det er et fornærmende ord, og jeg fortsetter det stigma om at det å være feit er uverdig, komisk og uønsket.
Barn utsettes for inntrykk fra alle hold: TV, filmer, sosiale medier og listen fortsetter.
Det er foreldres jobb å fremme de mest aksepterende, positive og konsekvente stemmene i samfunnet.
DEL denne saken hvis du syns alle skal få være seg selv, enten man er bred eller smal!
